Historien om Hugos
Tjenestebolig. Stykkjunker Sørensens militære tjenestebolig på Isegran i 1920-årene, der sønnen Thorleif produserte sitt første parti med Hugos i uthuset. Stykkjunkeren skimtes ved gjerdet foran epletreet.
Denne artikkelen, opprinnelig publisert i Fredrikstad Blad den 28. oktober 1995, er en viktig del av Hugos’ historie. I år feirer vi hele 100 år, og dette jubileet er en anledning til å reflektere over vår reise fra oppstarten i et uthus på Isegran til å bli en aktør kjent for kvalitet og tradisjon.
Artikkelen gir et fascinerende innblikk i hvordan Hugos har utviklet seg gjennom årene, med røtter dypt forankret i Fredrikstad-samfunnet. Fra en enkel, men genial oppskrift utviklet i 1925, har Hugos bevist sin relevans gjennom generasjoner. Denne fortellingen er ikke bare vår historie – den er også et stykke lokalhistorie som vi er stolte av å dele.
Hugos - den legendariske rensekremen
Fredrikstads ry som industri er først og fremst basert på giganter som FMV, Kronos Titan osv. Men det fins også en underskog – bedrifter som nesten usynlige i landskapet, men har en produktivitet og gjennomslagskraft som gjør at de står støtt på beina i… Ja, for eksempel 70 år.
Hugos fyller 70 år i år. Så spør du kanskje; hva eller hvem er Hugos? Hvis du har båt, har du temmelig sikkert vært borti bedriftens hovedprodukt, en rensekrem som fjerner selv det mest gjenstridige smuss og søl, tjæreflekker og det som verre er.
Og denne kremen lages utrolig nok en dag i dag etter samme oppskrift som i 1925 da firmaets grunnlegger Thorleif Sørensen hadde den med seg hjem fra sitt studieopphold i Sveits. Det var året 1925 så godt som umulig for en ung mann å få seg skikkelig lønnet arbeid, selv om han kunne vise til en utmerket eksamen som elektroingeniør fra den høyt anerkjente tekniske høyskolen i Zürich.
Men foruten eksamenspapirene hadde også unge Sørensen med seg hjem et annet dokument: en formel for et effektivt rensemiddel som man hadde eksperimentert seg frem til i en vennekrets der det også fantes kjemiingenører.
Det begynte på Isegran
Thorleif Sørensen kom altså tilbake til Isegran, der familien hadde sitt hjem i en militær tjenestebolig – hans far var noe så merkelig i våre dagens ører som stykkjunker i artilleriet. Den unge mannen oppdaget raskt den trange situasjonen på arbeidsmarkedet, og fant ut at heller enn å søke jobber han neppe vil få, måtte han satse på egen fantasi og kunnskap. Dermed okkuperte han ett av militærboligens uthus (denslags tjenesteboliger omfattet den gang gjerne også et lite gårdsbruk) og begynte å blande sammen ingrediensene i formelen han hadde fått med seg fra Zürich.
Denne fortellingen om småindustriventyret har jeg fått fra grunnleggerens yngre søster, Grethe Sørensen, en velkjent lærerinne og gymnastikkinstruktør i Fredrikstad gjennom mange decennier. Hun husker: «Jeg satt med en passer og risset sirkler og skar ut runde skiver i smørpapir. De skulle ligge under skrulokket og beskytte rensekremen. Jeg var den yngste ansatte bedriften noensinne har hatt, 9-10 år eller noe sånt…»
En omflakkende tilværelse
Allerede året etter starten, flyttet bedriften første gang. Thorleif Sørensen stiftet egen familie, giftet seg med sin elskede fra Sveits, tok med seg Hugos og flyttet til St. Olavsgate 15. Her var det et uthus i bakgården som egnet seg godt til fortsatt produksjon av rensekremen.
Grethe Sørensen ble også på denne tiden så opptatt av egne studier at hun ikke er helt sikker på hva storebror Thorleif fant på for å få produktet skikkelig ut på markedet, men ett er i hvert fall sikkert: På få år greide Hugos å skaffe seg slike kunder som virkelig trengte et effektivt rengjøringsmiddel: Ullevål og andre store sykehus, restauranter og hoteller over hele Norge. Produksjonslokalene ble flyttet flere ganger. Det mest kuriøse fabrikklokalet er nok det som hadde adresse Nygaten, og lå i Sjæringa der St. Croix-gate i dag dukker ned i Thorbjørnsgate.
Lokalet hadde tidligere vært bedehus for en gjendøpermenighet – Grethe Sørensen er ikke helt sikker på hva menigheten het, men tror at det muligens kan ha vært Eliezer. Men en ting er hun hvert fall sikker på: hennes fantasifulle bror så øyeblikkelig at husets døpekummer var særs velegnet som blandekar for rensekremen Hugos. Siste produksjonssted før gründeren Thorleif Sørensen døde mot slutten av 70-tallet, var i bakgården til Fredriksstad Blad. Dette måtte oppgis da bladet satte i gang byggearbeidene til dagens moderne avishus.
Ingen såpeopera
Vi er etter hvert blitt forferdelig vant til at rengjøringsmidler blir markedsført via TV og andre medier som nye og epokegjørende, med både enzymer og biologilabratorisk testede smussgjennomtreningseffekter. Hugos står den dag i dag fast på den relativt enkle formelen som noen unge studenter i Sveits eksperimenterte seg frem til for 70 år siden. Vårt produkt har holdt mål siden 1925, og gjør det den dag i dag, sier Hugos nåværende eier Per Tjelsbo.
Men vi er selvfølgelig oppmerksom på trender i tiden, og vi tenker på miljø. Vi lot for sikkerhets skyld i 1987 Hugos gjennomgå en test hos Giftinformasjonssentralen på Farmakologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og fikk til svar at vårt produkt er fullstendig fritt for giftstoffer som kan skade mennesker og miljø.
– Absolutt giftfritt?
– Tja, ifølge Giftinformasjonens rapport fremgår det noe sånt som at hvis du skulle ha en halvkiloboks Hugos som har tørket fullstendig inn, og deretter puster inn støvet direkte over lang tid, vil du få irriterte slimhinner i luftveiene. Men det får du vel også hvis du legger deg i en høysåte og snuser inn mengder av modne gressfrø?
– Men produktet er forholdsvis ukjent blant vanlige brukere?
– Det kan du vel si, men ikke blant båtfolket! Og hva er vel mer naturlig i en by som Fredrikstad enn å sikte seg inn mot båt- og sjølivet?
Vi vil ikke kjøre reklame i såpeoperastilen som forteller hvor fenomenalt effektiv JOX eller PHIX eller TØFF eller ZIFF er på grunn av det nye lurium-enzymet. Vi har en formel som ble uteksperimentert av gamle Thorleif og hans venner for 70 år siden, og den er holdbar den dag i dag. Bare spør folk som driver med båtpuss!
Nedgang - og opp igjen
Etter Thorleif Sørensens død ble firmaet solgt; det var ingen i den nærmeste familie som hadde interesse for å drive det videre. Produktene tapte sin popularitet og var på nippet til å forsvinne ut av markedet. Årsaken var nok først og fremst at en av de første som overtok og forsøkte å drive suksessen videre, forandret formelen for å gjøre produksjonen rimeligere, men dermed også kom i skade for å gjøre Hugos renseeffekt mindre enn før. Så var det at den nåværende eier Per Tjelsbo kom inn i bildet og innså at den eneste muligheten til å gjenopprette produktets gode nav og rykte, måtte være å vende tilbake til kildene – altså til Thorleif Sørensens opprinnelige blandingsforhold.
En ny oppgangsperiode var nesten automatisk på gang, men for ikke å ekspandere for brått ukontrollert konsentrerte man seg i første omgang på de trofaste kundene blant båtfolket. Nå er det konstatert at rensekremens popularitet igjen er for sterkt oppadgående, man har igjen knyttet til seg storkunder som sykehus og hoteller. Begge disse kundegruppene benytter seg også gjerne av bedriftens sideprodukt, en bonevoks eller boneolje.
Produksjonslokalene på FMV.
Og så kommer neste trinn i ekspansjonen, nye fremstøt mot det som kanskje kan vise seg å bli den betydeligste av alle kundegrupper: den vanlige husholdningen, med distribusjon gjennom dagligvareforretninger. Salgssjefen hos Hugos Terje Thorvaldsen jr. sier at Hugos nå skal samle hele sin virksomhet på et sted for å få effektivisert såvel produksjon som distribusjonsapparat. I øyeblikket sitter administrasjonen, salgskontoret og produksjonenavdelingen på hvert sitt sted rundt omkring i kommunen (produksjonen foregår i lokaler på det gamle FMV-området).
Men på et nyinnkjøpt område på Valle industritomt er det meningen i løpet av relativt kort tid å få samlet hele Hugos under ett tak. Alt ligger dermed til rette for en ny oppgangsperiode for den tradisjonsrike 70-årsjubilanten.